Minde rundt 1964. Klikk på bildene så blir de større. Foto: Widerøes Flyveselskap.
Denne artikkelen sto på trykk i Boligmagasinet til Privat megleren den 18. juni 2011

Nærbilde av Minde stasjon. Bildet er fra 1960

Dette bildet som er fra tidlig på 1960 tallet viser et område av Bergen som i dag nok vil fortone seg en del annerledes. For dem som ikke umiddelbart kjenner seg igjen så viser bilde området Minde, og deler av Wergeland. To navn som for dem som bodde i dette området i særdeleshet, er sterkt knyttet til hverandre enten en bodde på Fana siden, eller på Bergens siden.

Fana var den rike kommunen, mens Bergen var, om ikke fattig, så i alle fall ikke så beslått som Fana. Sin rikdom fikk Fana kommune gjennom store skattbare inntekter, fordi svært mange av de store bedriftseierne i Bergen var bosatt i kommunen. En rikdom som Fana kommune drysset over sine innbyggere via gode kommunale tiltak, som skole, helse og bedre veier. Nå skulle det ikke gå så mange årene etter at dette bildet ble tatt, før stor Bergen svelget hele Fana kommune. En naturlig utvikling for pressområdet Bergen.

Fanahallen og områdene rundt på 1950 tallet

På bildet ser vi tydelig det gamle Bergens Meieriet. Et meierinavn som de fleste bergensere var så fortrolig med, men som i dag heter Tine. Som en ser av bildet, er tomten til høyre for Bergens Meieriet, fremdeles ikke tatt i bruk. En tomt som nok en gang et gammelt Bergensfirma skulle bygge sitt nye rede på. Her bygget den gamle velkjente bakeribedriften Martens når den flyttet sin virksomhet fra sentrum. Et rede som NRK Hordaland i dag er flyttet inn i, hvor statskanalen formidler nyheter og andre innholdriksrike programmer, for både bymann og stril.

Like foran meieriet ser vi den gamle Minde stasjon, som den gang fremdeles var i full drift. Dette var en stasjon som ble etablert da Vossabanen kom i drift rundet år 1900. Senere kom også lokaltogene, men i 1965 ser vi slutten av disse miljøvennlige kommunikasjonsmidlene. Nesten helt nede i venstre kant av bildet, ser vi de to stasjonshusene tett i tett. Dessverre kan en ikke lengre se den gamle jernbanehistorien på Minde, da begge husene i dag ikke er der lengre.

Derimot kan en fortsatt se, ved selvsyn, den gamle bygningen som står til venstre for stasjonsområdet. En bygning som ble reist på 1920 tallet og som Minde Apotek etablerte seg i. På den tiden var adressen Fageråsveien til denne bygningen. Rundt 1945 fikk denne delen av Fageråsveien og helt opp til Storetveitvegen et nytt navn, ”Minde Allé”. Et navn denne veien fikk på grunn av treene på begge sider av veien som dannet en flott Allé. Ser en til venstre for gamle Minde Apotek, kan en fortsatt se en del av treene som dannet denne Allèen. Nå finnes det vel knapt nok et tre igjen, som gav denne veistumpen dette flotte navnet, Minde Allé.

Forsetter en oppover denne alleen kommer en opp til selve knutepunkt mellom Fana og Bergen kommune. Der navnet på Bergenssiden er Minde, mens det på Fanasiden heter Wergeland. Wergeland er et navn etter den gamle storbonden Ole Wergeland, som hadde gårdsbruk i dette området helt opp til Tveitevannet. Han etablerte også det velkjente Wergeland Transport, som hadde sin plass i dette området. Samme sted lå der også en bensinstasjon, omtrent der Rema1000 ligger i dag.

Vissen Blomsterhallen som i det jeg legge inn denne bloggen rives i tusen biter. Foto: Bjørn Tore Lyssnes

For dem som husker dette området tilbake i tid før dette bildet var tatt, så vil de nok erindre det lille tjernet som lå der mellom Storetveitvegen, Bendixensvei og Fageråsveien, kalt ”Raudtjern” På 1950 tallet ble dette gamle tjernet etter hvert fylt igjen og fremsto etter hvert mer som en myr. Den ble også brukt til bosstømming.

Nå hadde dette området ikke bare lokaltoget, nei også trikken snudde en gang på Minde. Den gamle trikkesløyfen ligger der fortsatt med sin lille sporveiskiosk for slitne trikkeførere. En trikkesløyfe som første gang ble tatt i bruk i 1928, og som i mange år førte trikken til Sandviken, før det ble omlagt til Engen. Dette var den eneste plassen en gikk av trikken i Bergen kommune, men skulle en ta trikken til sentrum måtte en entre trikken i Fana Kommune.

Grensesteinen mellom de to nabokommunene står der fortsatt, ved den gamle ”sporveiskiosken” til trikkeførerne. Selv om grensesteinen er flyttet noen meter nordover, så står den der som et minne om en svunnet tid, og som et viktig vitne om byens kommunikasjonshistorie.
De aller fleste Bergensere vet at fra dette området gikk også Bergens siste trikk, nyttårsaften i 1965. Den lille parken som i dag ligger rundt den gamle trikkesløyfen har fått navn etter områdets kjente billedkunster, Ambrosia Tønnesen.

De gamle trikkene som opphørte nyttårsaften 1965. Trikkeslayfen til høyre. Bak sees Fanahallen.

Dette området der trikken snudde var Minde og Wergelands store knutepunkt. Fra den gamle trikkesløyfen strekker Eikevegen seg og fortsetter i rett linje før den krysser Minde Allé og videre inn i villastrøket på den andre siden. Dette området på Minde og Wergeland var og kanskje er, et paradis for barna som vokste opp der, men de hadde en lang vei til skole. Helt opp på Grønnestølen måtte barna vandre for å komme til Minde skole.

På knutepunktet ved Minde fantes det et utall av butikker og kiosker, ja det var nesten som i en småby. De fleste fra dette strøket vil nok nikke gjenkjenne til navn som Strønen malerbutikk, der Politimesteren med frue bodde i etasjen. Egen mineralvannsfabrikk fantes der også en gang i dette strøket med navnet, Stjernen. Så var det velkjente, Finn Lauritzen Tobakksbutikk, og kanskje den mest kjente der oppe Hanneviks Kolonial, som selvsagt måtte ligge i Minde Allé nummer 1. Men også grensekafeen Ritz var velkjent for de fleste. Det mest fremtreende, og kjente bygget i dette området må nok sies var den berømte Fanahallen, der en av byens banker i dag ligger.

Slik det ser ut i dag her kommer Bybanen den nye trikken. Fanahallen sees til venstre. Foto: Alf F. Andresen

En kino som først den ærverdige R. Waage søkte om å få konsesjon på i 1928. Den gang hadde Minde nesten tre ganger så mange innbyggere som Nesttun, som var alternativet for en eventuell kinodrift. Et par år senere i 1930 søker også Haakon Iversen om konsesjon, men det skulle gå enda noen år før Diplomingeniør Henrik Negaard fikk konsesjonen. Så den 30. november i 1935 åpnet Fanahallen kinoen for første gang med plass til 600 mennesker. Med på flyttelasset og inn i det nye bygget i 1935, ble også stedets kjente farmasøyt, Laurits Bøe med, som flyttet Minde Apoteket opp fra Minde stasjon.

I dag vet vi at Bybanen har fått stoppested på Minde, eller Wergeland om du vil, like etter den berømte trikkesløyfen, og med det baner den nye tiden seg i vei.

Jo ting er i endring også på Minde.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen.

LES OGSÅ
Julegater og Staffasjer
Den glemte krigshistorie
Mann for sin hatt
Grieghall i 1970 eller pengene tilbake
Minner som aldri dør
Kjerringen på sporet
Hvor er alle helter hen
Snøen som falt i fjor og rikig målføre
Huset i Heggebakken
Snorklipping og Bybanen
Fra Rikstelefonens dager
Først tok de Manhattan
Vil bli dypt savnet.

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside