Øvre Nordnæssmau 6 den 1. februar 1961. Foto: Gustav Brosing fra UIB. Klikk på bildene så blir de større.
Denne artikkelen sto på trykk i Bergensavisen (BA) den 11. april 2011.

Dette bildet er nok ukjent for de aller fleste ved første øyekast, ja og kanskje ved det siste også. Det er i grunnen rart hvordan et bilde kan fange en, og hvor mye en kan legge i av fantasier når en ikke vet hvor det kommer i fra. Hvor er det fra? Når er det tatt? Hvem bodde der? Står disse husene der fortsatt? Hva drev menneskene som bodde der med? Ja spørsmålene blir mange.

Personlig kan jeg sitte og se å studere et bilde i lange tider, mens disse spørsmålene farer rundt i hodet på leting etter svar. Tilfeldigvis så kjenner jeg igjen akkurat disse husene på bilde jeg nå har foran meg. Kunnskapen som gjør meg i stand til formidlede det videre til andre, enten de kjenner strøket eller ikke. Når en formidler noe om et bilde fra Bergen kan en være sikker på at det er alltid er noen som leser der ute.

Mange av disse leserne eller kanskje vi skulle si ”kikkerne” vil ofte gjenkjenne motivet og vil utbryte ”Å der ja, Jeg husker” Så er det i gang. Erindringene vi har i oss er fantastisk, den maner frem både gode og dårlige minner, men heldigvis har vi lett for å glemme de dårlige. Det er disse minnene sammen med bildet som skaper historien, eller snarer gjenskaper den i ord og bilde.

Ser vi på dette bildet som ligger foran oss kan vi tydelig se på det bladløse treet, at bildet må være tatt enten på våren eller høsten. Heldigvis så har den kjente Bergenske amatørfotografen Gustav Brosing som tok bildet, satt dato på det. Bildet er tatt den 1. februar i 1961, og våren er ennå et stykke unna. Det kan virke som om fotografen vil fremheve huset vi ser midt i bildet, det med ”gassløktepeilen” på hjørnet. Personlig så tror jeg at det var hele det trolske motivet han ville formidle, som viser hvordan folk levde en gang, i en nær fortid. Det vil si: Den gang han tok bildet.

Disse ”løktepeilene”, som ga en litt dunkel belysning, som var så ideell når vi skulle leke ”pikken”, eller andre høstlige leker. Den lille flammen i ”løktepeilen” hadde vi barn moro med å slukke, for å få det mørkere, når vi skulle leke mer vovete leker som ”Ut å gå på brannvakt” eller ”Kyss, klapp og klem” For mange var allikevel ”pinnjæger” den store leken, men den egnet seg ikke her i mellom smitt og smau.

Dette, eller disse husene som vi ser på bildet, sto en gang ute på Nordnes, nesten helt ute ved Bergens meget anerkjente Akvarie. Ja faktisk ligger Nordneshallen under der disse husene en gang sto, og der de hadde stått i flere hundrede år. Huset med ”løktepeilen” hadde adresse Øvre Nordnæssmau nr. 6. Et smau som strakk seg fra Fæstersmauet i syd til Tidemannsgaten i nord.

Der i nummer 6 bodde fru Jenny Suchow, en hyggelig gammel dame, som ofte sto der på trappen

Der i nummer 6 bodde fru Jenny Suchow, en hyggelig gammel dame, som ofte sto der på trappen sin og vinket til oss barn, når vi hastig fløy forbi i vår lek. En skulle gjerne ha visst om gamle fru Suchow levde da de skulle rive huset hennes en gang på slutten av 1960 tallet. Da vil jeg tro at hun kjempet i mot rivningen, som så mange andre tapre Nordensfolk som bodde i dette strøket gjorde, en kamp som var dømt til å mislykkes.

Til venstre for gamle fru Suckow lå Øvre Nordnæssmau nr. 8, som en kan se mellom stammene på treet i hagen, som ligger i front. Der i nr. 8 bodde ærverdige pølsemaker Haakon Pedersen med sin viv, Dagmar. Nå skal ikke jeg si at jeg husker dem spesielt godt, men de bodde der i alle fall, sammen med en del andre Nordnesbeboere som var glad i dette byrom.

Til høyre for huset til gamle Jenny ser en litt av Nordnæsveien 25b, som en nesten kan sette i sjøens tegn. For far i huset Hjalmar Jakobsen hadde tjent som stuert i Handelsflåten i mange år. For alt jeg vet, var han kanskje krigsseiler også, og ved det kjempe for vår frihet.

Nordnæsveien 27. Det er tydelig at fru Larsen, som bodde der den gang, har hatt en storvask for sin familie. Foto: Gustav Brosing 25. juni 1957 UIB

Hagen med sitt tørkestativ omslutter motivet i Brosing sitt fine bilde. Vi kan så vidt se i venstre del av bildet huset som hagen og tørkestativet tilhører. Dette fine huset som vi ikke ser hadde adressen Nordnæsveien 27. Det er tydelig at fru Larsen, som bodde der den gang, har hatt en storvask for sin familie. På den ytterst snoren på venstre side henger en genser, som kunne ha vært til en tjommi i gaten, som vi bare kalte ”lilliken” Men hans alder, og størrelsen på genseren når bildet var tatt, tilsier at det må ha vært en av hans søsken.

Nå har for så vidt akkurat det ingen interesse for de fleste, men det gir liv til bilde og disse husenes stolte beboere den gang, og det er en del av vår historie. Personlig tror jeg at disse husene, om de fortsatt hadde fått stått der, ville ha beriket våre liv både ved selvsyn, og med vissheten om menneskene som en gang bodde der.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Som fisken i vannet
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar
Pinaren
En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside.