Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo (mandag 7. februar 2011) og bergen360 (torsdag 27. januar 2011). Les mer om roperten…
Ka e de du glaner på?
“Romantikk på Tyskebryggen” malt av Camilla Birkeland. Les min historie om dette maleri.Klikk på bildene å få de større.
Denne artikkelen sto på trykk i BergensAvisen BA den 2. februar 2011
Kunstnerinnen Camilla Birkeland
Jeg fikk dette bilde i hende via en mail. Et bilde av et maleri skapt av kunstneren Camilla Birkeland, som holder hus nede på Nøstet i Norges eldste sammenhengende husrekke. Der sitter hun sammen med sin læremester, kunstneren Laurie Grundt. Kunstneren som vendte tilbake til sin barndoms by etter nesten førti år i kongens by, eller rette sagt i fristaden Christiania i København. Sammen med disse to kunstnerne sitter der også andre kunstnere som sammen gir et stimulerende miljø. Et kreativt miljø der nyskapende kunst og kommunikasjon kommer til uttrykk i mange former. Både i ord og bilde.
Da jeg åpnet bildet fra Camilla ble, jeg veldig begeistret. Jeg så med en gang at dette måtte være Bryggen, eller Tyskebryggen om en går tilbake i tid, og som jeg forestiller meg at kunstnerinnen har sett for seg da hun skapte bildet. Da jeg fikk studert det litt nærmere, kjente jeg plutselig blygselen komme strømmende. Årsaken til denne enorme følelsen av blygsel var de to personene som kunstnerinnen hadde malt inn i sitt bilde og ikke minst deres gjøremål.
Jeg forundret meg over denne sterke følelsen av blygsel i mitt sinn da jeg skjønte hva jeg så. Ja for tross alt så har en sett det meste når en har passert de seksti, og besøkt over nitti land den gang en var ung og sjømann. Det var nesten som om denne følelsen overskygget selve motivet som denne kunstneren hadde skapt. Men det er vel det som er ”kunsten”. Få folk til å stoppe og tenke seg om?
Jeg la bildet raskt ned da jeg oppdaget hva de to bedrev. Nesten som om jeg skammet meg over min begeistring for Camillas maleri. På samme måten som om noe ser en, eller overasket en i å sitte og se på pornografi. Ja faktisk kan følelsen minne en om da en var gutt og hadde oppdaget sin virilitet, og angsten for at noen andre skulle se det. En kan undre seg på om det er slike følelser mange får nå de ser et slikt motiv, en slags skamfullhet, etterfulgt av en puritansk reaksjon. En reaksjon som gjør at en umiddelbart forkaster bildet som pornografisk, istedenfor å se hva kunstneren egentlig har skapt og hva bildet egentlig kan fortelle en, og kanskje med det utvide ens horisont.
Camilla skaper “Romantikk på Tyskebryggen”
Jeg åpnet bilde igjen og så forsiktig på det, som om jeg var redd for at jeg skulle ta skade på min sjel. Jeg merket jeg var mer åpen for synsinntrykk denne gangen. Jeg ga blaffen i hva de første pornografiske følelsene fortalte meg, og etter å ha studert det litt nøyere, eller glant på det, som vi sier i Bergen, forstår jeg enda mer. Nå er ikke jeg en stor kunstkjenner, men likevel har dette faktisk utvidet min horisont både på kunst, og på de menneskelige reaksjonene ved å se slike malerier. Dette kunstverket av Bryggen som ved første øyenkast kunne være hvilket som helst av de utallige gjengivelsene, viser seg å ikke være det, hverken i utforming eller innhold.
Dette gjør hun nettopp ved å plassere de to personene så sentralt. Med dette skiller hun klinten fra veten. Her fanges de av lyset, som strømmer ned fra himmelen til den åpne delen av Bellgården på den gang det som het Tyskebryggen. Matrosen lener seg opp mot en tønne og kniper sine hender hardt rundt den øvre delen av tønnebåndet, for på den måten å styre sitt begjær, samtidig som han speider over mot Jacobsgården i tilfelle der skulle komme noen.
Bellgården mot Jacobsgården ca. 1920 Foto: Olai Schumann Olsen
Kvinnen som står på kne foran matrosen kan for alt det jeg vet være Ingeborg som avdøde skuespiller Rolf Berentsen synger om i sangen ” Hei, ve du gå, hurra, min venn” Hun som ga hyggen på Sukkerhusbryggen og skulle gifte seg med en repslager svenn hos Chr. Campell Andersen på Nordnes, når han fikk lønnstillegg. Han fikk aldri dette berømte lønnstillegget, for Campell Andersen måtte selge grunnen til Sporveien. Nordnes- trikken skulle helt ut til Katten, men der kom den aldri. Og Ingeborg, hyggen på Sukkerhusbryggen ble aldri Madammen til repslagersvennen hos Campell Andersen, for han ble matros og dro til sjøs. Men kanskje det er disse to som møttes igjen i Bellgården på Tyskebryggen, og som jeg nå glaner på?
En kan med bakgrunn av maleriet derfor spørre, er Tyskebryggen pornografi? Jo for mange er den det. Det kommer jo titusener for å se den hvert år, og de kommer tilbake akkurat som oss Bergensere. Og jeg tror at den gamle Tyskebryggen, selv etter Camillas pornografering, fortsatt vil være en del av UNESCOs liste over verdens kulturarv. Så var da ikke Bryggen bare fisk, for her skapes noe nytt. Vi er kommet til det herrens år 2011 og da går alt, kanskje, eller?
Dag-Geir Bergsvik Knudsen
LES OGSÅ
Der kjøper, Der selger, Der handler hver mann
Den gamle krigshelten og hans søknad
8. mai – en dag til forsoning
Gjør Fløipilen synlig
Søknaden er sendt
Mange ville fjerne Tyske Bryggen
Ja til Tyskebryggen
TILBAKE TIL
Bloggens hovedside
bryggen, tyskebryggen, bellgården, jacobsgården, chr., campell, andersen, camilla, birkeland, unesco, pornografi, sukkerhusbryggen, madammen, repslager, svenn, nordnes, trikken, skuespiller, rolf, berentsen, kunst, nøstet, lauri, grundt, kongens, christiania, københavn, sex
Vist 2096 ganger. Følges av 5 personer.
|
for å bidraDu kan også bruke din konto hos Twitter, Facebook eller Google.
|
Kommentarer
Egentlig finnes det ikke noe som heter kunst. Det finnes bare kunstnere og Camilla er en av de lovende.
Ja det vil kanskje noen stride på Erik om at ingen ting heter kunst, men vi sier kunst. Hva er kunst? Kjekt at Camilla er lovende, det er lovende for fremtidens kunst, eller?
Hver enkelt av oss bestemmer hva som er kunst. Det som er kunst for meg behøver ikke være det for andre. En eller annen har sagt noe om at ingen kunstnere er forut for sin tid. De er sin tid. Det er bare alle oss andre som henger litt ekstra, og at mange av dem som kaller seg kunstnere egentlig er kunsthandlere. De bare lager bildene selv. Camilla er ikke kunsthandler – men hun har mange bilder til salgs – tror heller ikke hun selger til folk hun misliker. De må være begeistret for bildene hennes for å få kjøpe. Noen av bildene hennes kan du se her:
http://www.kongeriket.info/camilla
Ja selvsagt er du inne på noe her Erik. Der noen syntes at dette er bare tull syntes andre det er fantastisk, men det er lett å overgå seg selv, når en skal imponere noen om hvor mye greie en har på kunst.
Jeg har et par eksempler på det utført av en av mine gamle sjefer som var kjent som en stor kunstkjenner, men skal ikke ta det her.
Legger ut linken til Camilla på nytt slik at de bare kan trykke på den å komme direkte til hennes bilder. Linken til Camilla sin bilder trykk her
Heller ikke jeg er noen kunstskjenner. Men jeg vet hva jeg liker og hvorfor jeg gjør det. I Finnland er det vanlig at bedrifter kjøper "adelige " til ansatte for lang og tro tjeneste, slik vi kjøper gullur og folk får kongens fortjenestemedalje osv – Her for noen år siden var jeg i Finnland og besøkte en person bedriften hadde kjøpt tittel til – bedriften hadde også gitt ham ca 250000 til innkjøp av kunst på kontoret sitt, og han var veldig stolt og gikk rundt og pekte og forklarte – da han var ferdig spurte jeg ham om det var bevisst at haan hadde hengt 3 av bildene opp ned. Da bannet han høyt – og vi gikk ut og tok en øl.
Ja kan hende det Erik, men hvofor en liker spesielle bilder eller kunst er vel kanskje litt vanskelig. Jeg vet jeg liker best bilder der jeg ser hva jeg ser, det behøver ikke å være fotografisk malt, eller anne form for billende kunst.
Morsom det med bedridts eieren, kan forstå han heller ville ut å ta en øl.
He he – er det ikke slik at man ser det man ser på alle bilder? Han var jo finne – så han forlangte at jeg skulle skylle det ølén med å supa ned 2 black russian
Jo det kan du selvfølgelig si Erik, men når en ikke ser det en ser på, da sere en noe som en ikke kan se. Jeg har vært 2 ganger på det Moderna mueum i Stockholm der så jeg mye som jeg ikke kunne se.
:→
Noe som er helt komisk Dag-Geir, det er bare du og jeg som mener noe om “Camillas” kunstverk
Ja jeg kan vær enig i det Erik, det er veldig rart siden kunst er noe som mange er opptatt av, og at dette bilde er meget spesielt.
Ett herlig innlegg om livets mange gleder. Du har tatt ett godt steg inn i livets mystiske opphav. Bilde er for meg kunst, som viser integralet av livets byggestein, hvor det her vises en antiderivasjon av cellenes betydning. Glimrende-
Du må overbringe dette til Camilla – Trodde ikke bildet ville bli beskuet på andre siden av de 7 fjell
Kjære dag. Du skrev om Camillas maleri. …hvorfor er det så få som kommenterer det?
Ja jeg er enig Jahn Roger det er livets gleder og intregralet av byggesteinen i livet. Takker så mye for flott tilbakemelding.
jeg skal gjøre det Erik, det er ikke så langt over fjellet, kortere en vi tror, iallefall på internett.
I flg Thorstein Selvik er den psykologiske distansen 50 mil mellom Bergen og Oslo- og 5000 mil mellom Oslo og Bergen
Jeg tror Selvik har rett, for oss er det enklere å se til Tigerstaden, men de klarer ikke å se hverken vestover eller nordover, distansene er for lange for dem.
Tror det er de som er for korte
Kanskje vi kan sette maleriet ned på gulvet, så rekker de opp og får se
Fint maleri som viser oss fra den den tiden Bergen var største byen i Norden. Bergen var også størst på eksport og import. Byen hadde også mange av Norges største håndverkslaug.
Ja Bergen var stor den gang, var jo også Norges hovedstad en gang. Det er vel kanskje med sin bakgrunn i Hansa tiden at Bergen er mer internasjonal enn andre byer i Norge.
Noen sier at dagens Norge er sterkt sentralstyrt. Hadde landet vært delt opp i 4 regioner, da måtte Vestlandet og Nord Norge startet med suppekjøkken utenfor Finansdepartementet og Stortinget. Dette for drive nødhjelp i Oslo, som ikke har egne ressurser.
Ja du sier noe der Arne Olav. Men Tyskebryggen kan de ikke ta fra oss, selv om politikerne gjerne ville gjøre det.