Denne artikkelen sto på trykk i BA (Bergensavisen) den 7. juni 2010.
NÅ ER DET sagt og skrevet mye om Nøsteboden i den senere tid, både på godt og ondt. Dere vet den sjøboden nede på Nøstet som reiste seg som fuglen Fønix, etter å ha lagt brakk kanskje så lenge at vi kan bruke det loslitte utrykket ”i en mannsalder”. I denne nedslitte sjøbod på Nøstet kom der inn en mann, Roger Iversen med store vyer. Et inntog som har vært en velsignelse for denne 350 år gamle historiske sjøboden, som faktisk er den siste sjøboden som er igjen på Nøstet.

EN VELSIGNELSE som ikke kan sammenlignes med en bibelsk velsignelse, men en velsignelse for Bergen by sin historie, og for alle som er opptatt av å bevare den, ikke bare i skrift og bilde, men også ved historiske selvsyn. For oss som har hatt fornøyelsen av å hilse på Roger, så er vi ganske sikker på at da han så inn i den falleferdige sjøboden for første gang, så var det ikke negative tanker som dukket opp i hodet hans, selv om han forsto hvor mye arbeid som måtte til for å restaurere denne sjøboden. Nei, med hans personlighet er det høyst sannsynlig at idet han så inn i sjøboden bredte hans smittende smil seg i hele ansiktet, samtidig som han startet restaureringsarbeidet umiddelbart, ja i sitt hode.

DA ROGER startet det fysiske arbeidet med rehabiliteringen av Nøsteboden var han ikke førstemann ut til Byggmakeren for å handle materialer. Jeg vil tro at alle miljøforkjempere ville trykke Roger sin gjenbruks stil til sitt bryst. En finner ikke mye gips og stenderverk i første etasje på Nøsteboden. Her er alt det gamle tatt i bruk sammen med mye fint rekved som havnevesenet har forsynt ham med, som samlet gjør sjøboden mest mulig sannferdig.

TIDEN har gått siden Roger sto å så inn i Nøsteboden for første gang, og sjøboden har nå utviklet seg fra å være rivningsklar rønne til å bli et klenodium for Bergen sine gamle sjøboder. En restaurering som flere av de som eier slike sjøboder i Bergen burde ta etter, ikke i seg selv, men i viljekraften som Roger og hans hustru Mirela har vist til, en kraft som har gjenreist denne kulturskatten. Det er blitt skrevet mange lovord om Nøsteboden etter at den ble offisielt åpnet i fjor, sammen med Jegermeister hytten til salige St. Hubert, som er plassert helt inntil Nøsteboden.

MEN NÅ kan det virke som det er helt slutt både på lovordene og på saligheten, til St. Hubert hvis en skal forholde seg til pressen, og det må vi jo, eller? For nå har en eller annen oppdaget at navnet på St. Hubert sin jegerhytte er skrevet med samme type bokstaver som er brukt på en kjent drikk og kan derfor gi asiasjoner til denne alkoholholdige drikken, en drikk bedre kjent under navnet Jägermeister

NÅR EN oppdager slik hårreisende saker, ja da er ikke veien lang til kontoret som steller med slike saker, nemlig skjenkekontoret, selv om jegerhytten til St. Hubert på Nøstet heter Jägermeisteren. Når skjenkekontoret får inn slike saker er de selvsagt nødt til å se på forholdene som anmeldes, om de har søkt om skjenkebevilling, samt om navnet på hytten kan berører alkoholreklameforbudet.

SKRIFTEN som er brukt heter ”Old English Text” en skrift som finnes på alle pc’er som har et skriveprogram, som neppe går under alkoholreklameforbudet i seg selv, vil jeg tro. Men det at vi via denne skriften kan minnes på at nå hadde det vært godt med en Jägermeister, ja da er visst lovbruddet et faktum. Dette kalles ”skjønn” selv om ikke lovene ifølge lovrytterne gir noe særlig rom for ”skjønn”, ja det er nå jeg pleier å bli hektet av.

SALIGE St. Hubert som levde i begynnelsen av den siste halvdelen av det 6 århundrede og begynnelsen av det 7, var en dyktig bueskytter og en ivrig jaktmann. St. Hubert fikk i begynnelsen av det 7 år hundrede under en jakt et syn, eller snarer en åpnebaring, via en kronhjort, som gjorde at han ble en dypt kristen, og etter dette falt visstnok jaktlysten vekk, men jegerhytten brukte han for det. Det er denne jegerhytten de har prøvd å gjenskape på Nøstet. En ting kan vi være ganske sikre på, tror jeg, St. Hubert fikk en bibelsk velsignelse, men han fikk aldri smake Jägermeister, dessverre kan vi si som har smakt den, for den er ”steikanes” god.

SÅ LA ikke kraften av den gamle engelske skriften slå i hjel kraften til dem som faktisk er med å løfter Nøstet opp og frem i lyset av glemselens slør. La oss kunne sitte i St. Hubert sin jegerhytte, eller Nøsteboden sin uterestaurant og nippe til en Jägermeister eller en øl, mens vi skuer utover fjorden, selv om vi ikke tilhører den såkalte fiffen.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Clock around the rokk på Nøstet
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
Nøstebukten den gamle perle
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen
Alle trenger et hull

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside