Svikere finnes over alt.

Vist 924 ganger. Følges av 6 personer.

Kommentarer

Det er en sterk historie Dag beskriver om sine opplevelser i arbeidslivet og som var årsak til at han ble syk. Dag ble et offer for psykopatisk og manipulerende adferd fra ledere og kolleger gjennom mange år, kan vi lese. Dessverre finnes det ledere som er helsefarlige, mangler etiske og moralske verdier og lar egeninteresser og egen vinning gå foran det å skape godt arbeidsmiljø, hvor medarbeidere blir behandlet med respekt og verdighet.

Historien til Dag illustrerer med tydelighet en av grunnene til at mange arbeidstakere blir syke av behandlingen de får av sine foresatte på arbeidsplassen – og som i mange tilfeller fører til arbeidsuførhet og store kostnader for samfunnet.

John A. Sundal

Din beskrivelse er så sant så sant John. Hadde de fleste arbeidsledere forstått og sett det du beskriver så hadde sykeforholdene vært helt anderledes i arbeidsliv, takk for ditt velformerte innlegg.

Takker så mye for tomlene Inga-Alice og Mostly, setter sror pris på det.

Bare en sterk mann tør stå frem med sine tanker på denne nakne måten, å blottstille sine svakheter krever mot,
og du står igjen som en moralsk vinner, på tross av støvelmerkene på din sjel
- takk for at du delte denne såre opplevelsen med oss!

Som du helt riktig skriver, bruk ikke tid på de som stjeler din energi, uten tanke for annet en egen vinning.
Se fremover, hvem vil du bruke din tid med og for, og hva vil du utrette – for det tar en gang slutt – og hva vil du da minnes for…?

Jeg må bare takke deg Knut Georg for ditt fine innlegg på denne artikelen. Ja jeg har lagt det bak meg nå og ser fremover og håper noe av det jeg gjør skal etterlate seg noen minner. Takk Knut Georg.

Vil også takke så mye for tomlene fra Anna Marie Andersen, Knut Georg Flo og Roy Løvaas, setter sror pris på det.

Hei, jeg heter Kikki og har også stått frem med min historie som psykisk syk i NAV systemet. Men det dreier seg om så mye mer.

Det dreide seg først om en helseskadelig familie og svik fra alle som visste men som intet gjorde

Det dreide seg om møte med NAV, den gang Aetat, først positivt, siden en nedadgående spiral

Det dreide seg også om mine vaklevorne første skritt ut i arbeidslivet med hudløs psyke på innsiden, forsøksvis helt normal og smilende på utsiden og arbeidskolleger på fire kjappe arbeidssteder på to år før jeg kollapset igjen

På tre av arbeidsstedene tross mitt ærlige forsøk på å gjøre en god jobb, fikk jeg høre at jeg gjorde en god jobb helt til noen fikk tak i biter av meg og begynte å rive og slite meg i filler med baksnakking, vitsing på min psykiske bekostning, forsøk på seksuell trakassering som var medvirkende til at jeg sa opp og forsvant på dagen, latterliggjøring av utseende, var for feit visstnok selv om jeg vet jeg er god og lubben bare, og beskyldt for å være ansvarlig for feil når andre hadde gjort feil, det er lett å tråkke på en som allerede ligger nede..

Jeg baksnakker ikke. Mener jeg noe så er jeg så modig å si det rett i fleisen på den det gjelder. Og det er det sjeldent noen som liker.

Jeg føler så inderlig med deg, jeg har hatt trippel uflaks med foreldre, med NAV ansatte som har vært ufine og så en del men ikke alle i arbeidsstedene (vikarbyrå på tre, fast ansatt på ett), det ble for mye for meg. Ja, og så opplevde jeg jo også rettstaten Norge på sitt verste for et offer for vold..det tok også knekken på meg.

Det er så enkelt for noen ser det ut som, å skille ut hvem de kan håne, ødelegge og bruke som mål for sin skyts og vi er altfor mange som sliter psykisk hver dag pga erfaringene våre.

Jeg skulle selvsagt ikke blitt sendt på lykke og fromme ut i feil attføringskurs for meg og min hudløshet (ba om noe helt annet men ble bare satt på kurs det var behov for, ville bli formingslærer for jeg er flink med hendene) og selvsagt kan man kanskje si at de ikke var heldige med meg som arbeidstaker også.

Men jeg gav alt og mer til for å fungere og gjorde det vel så bra som de andre, noen ganger til og med bedre for jeg er ikke dum og allikevel klarte ikke noen å dy seg for å tråkke meg ned så snart de fikk med seg at jeg var egentlig attført psykisk syk.

Vi reiser oss Dag-Geir, blir aldri så friske og raske som vi en gang var, selv er jeg helt utkjørt i kroppen blitt. Men jeg gir aldri opp å få lov til å leve et verdig liv på tross av alt som har skjedd. Vennlig hilsen Kikki

http://brill.blogg.no/

Hei kikki. Taker for dette fine innlegget som viser at det jeg selv har vært utsatt for ikke er enestående der finnes så mange som har det på samme måten. Det har jeg også sett av alle telefonene, tekstmeldingen, mailene og innleggene på de her på origo og abcnyhetene, både fra kjente men svært mange ukjente. Jeg er glad jeg skrev dette fordi jeg selv har fått en slags lindring men min alder sier at jeg aldri kommer i arbeid igjen. De snakker så fint at målet er å få folk i arbeid igjen, men hvem vil ansette folk som har passert 60? Jo kanskje oppvasken på en kafé eller andre slike jobber men det er bare unntakene.
jeg skrev også den gang jeg faktisk merket at livet ikke lengre var slik det skulle være som jeg kaldte Skammen er der ennå som jeg skrev bare en månde etter at jeg ble uføretrygdet. Tilbakemeldingen på det stykke var med å snudde min psyke men slike ting tar tid.
Jeg skal lese bloggen din kikki takk igjen og ikke gi deg.

Jeg har opprettet en blogg her på origo som heter Ærlig talt, du finner den under helse.
Jeg er kanskje ikke der jeg burde være midt i livet men jeg har ikke blitt beseiret enn så lenge!
Det er leit at du har hatt det så vanskelig og at alderen din står i veien for yrkesdeltakelse. Du får se på deg selv som en mentor, en som ved bruk av egne erfaringer med helseskadelige arbeidsmiljøer kan hjelpe andre før de faller ut av arbeidslivet. Jeg er smartere nå enn da jeg ble dratt inn i arbeidsmarkedet via attføring, om jeg får sjansen igjen vil jeg ha et individuelt tilrettelagt opplegg som fører meg inn i noe jeg kan mestre, Noe som utvikler meg og får reist kjerringa.
sender en klem jeg, er en klemme-person!
lykke lykke til med alt du vil og får glede av i livet.
kikki

Som bekjent av Dag – Geir kommenterte jeg hans innlegg og derved leste jeg også ditt. Dag – Geir er kommet langt i sin prosess og av det jeg leste, virker det som du også er på rett spor. Jeg leste nettopp dette ordtak i forbindelse med et bilde og det passer godt til dere begge.

“The only thing that stand between People and what they want from Life is often merely the Will to try it and the Faith to Believe that it is Possible.”

Lykke til Kikki !

Jeg har meldt meg inn i din blogg kikki og syntes du legger dine saker frem slik at det er mulig å forstå hva du skriver. Jeg kjenner meg så godt igjen i en del av det.
Jeg tar i mot klemmen har aldri hatt problemer med akkurat det.

Du har nok mange lidelsesfeller, Dag-Geir K. Detaljene kan selvsagt variere fra tilfelle til tilfelle, men at det er mange helseskadelige ledere som med sin store utforstand bidrar til at ansatte mister helse og inntekt, er hevet over enhver tvil. Ledelsen skaper som oftest tonen i en bedrift, de ansatte følger etter (unntatt de som tenker og vurderer selv, men de er ikke i flertall).
Jeg beundrer deg som har hatt mot til å sette ord på det du har opplevd på en så bra måte! Det er garantert til hjelp og trøst for de som har opplevd lignende ting, og de er mange.

Og Kikki er også jeg en stor beundrer av. Jeg ønsker dere begge alt godt i verden!

Takk for den John likte godt det du skrev på engelsk, tusen takk.

Ja jeg har oppdaget det Ranveig at der er mange med meg som har felles sjebne i forskjellige tilfeller. Har fått veldig mange tilbakemeldinger på akkurat denne artiklen og det setter jeg selvsagt stor pris på.
Takker for det siste du skrev også, det får en til å føle at noen faktisk bryr seg, tusen takk.

Jeg beundrer dere også, for åpenhet og optimisme tross all motgang og develskap dere har vært utsatt for, Dag Geir og Kikki!
Ingen fortjener sånn behandling som dere er blit utsatt for!!!!!
Det er dessverrre MYE misunnelse ute blant folk. De skjønner jo ikke det at det er de selv som må forandre seg… Mobbere er verste sort, for de er så tøffe på utsiden, helst sammen med flere,
men noen stakkare innvendig. Deres maktkamp er av den syke sorten.
At barn blir mobbet er en kjent ting, at voksne mennesker fortsetter å mobbe voksne, er en stor skam…
og hvorfor gjør de det? Jo, for å utøve en form for makt, og sannsynligvis fordi de er for dumme til å bruke evnen sine til noe fornuftig!

Jeg takker så mye Ragnhild for det du skriver, ja mye djevelskap er det og mange blir med uten at de forstår hvor tøft det er for den som utsettes for det.
Takk igjen

Jeg vil take alle som har gitt meg tommelen for denne saken som faktisk er meg selv. Samtidig takk for alle ordene som varmer mer enn en kanskje tenker seg. Takk.

Livet er ikke rettferdig.

Nei det har du rett i Stein Ove, men det blir værre når arbeidskolegaer ikke tenke på når de fortsetter å mobbe.

Hei Dag Geir, for en stund siden så spurte jeg om hva som var hendt med deg, side vi ikke hørte noe ifra deg, du skrev tilbake at du haddde dine problemer som du ikke ville innpå, men nu har jeg liksom lest mellom linjene og har begyndt å forstå litt av problemene, du har sympati fra min side, det er ikke greit å bli mbobbet samme hva slags alder du er i , eller hvor du er, det vil altid være en som misunner deg eller rett og slett ikke liker deg, stå på Geir som du ser her på siden, så har du mangen som står deg til støtte, ta kraft ifra oss og snu ryggen til de andre. Jan

Takker storlig for din kommentar Jan Kristian. Ja her er det meningen å lese mellom linjene så du er inne på det mest vesentlige. Jeg har begynt å suge til meg kraften Jan. Klarer nå å mota ros og respondere på det.

som du vet Dag Geir, så er ordet skarpere enn sverdbladet, at hevnen tillhører herren er jo så, men du er en skribent, bruk dine talenter til å stagge disse bakstabberene i sine spor, det er en reddning ikke hevn. Jan

Ja du har rett i det Jan. Har jo lest det historisk også. Ja skal prøve på det å stagge de. Takk for fin kommentar.

Annonse

Nye bilder