Denne artikkelen sto på trykk i BA (Bergensavisen) den 24. oktober 2009. Artikkelen er en oppfølger av Ja til Tyskebryggen og senere Mange ville fjerne Tyske Bryggen

Søknaden er sendt.

JA SÅ KAN en meddele hele folket – som det heter i juleevangeliet – at en offisiell søknad om overgang fra Bryggen til Tyskebryggen nå er sendt. Noen få trodde, og nesten forlangte at det aldri måtte skje. Som BA-debattanten som mente at dette eventuelle navnskifte kun var sommerens agurkhistorie både på Internett og i avisene, og da i særdeleshet i BA. En agurk med en merkelig god holdbarhet – ja nesten en misunnelseverdig holdbarhet for en hvilken som helst bonde – som varte nesten helt til september.

DEBATTANTEN mente også at denne uspiselige agurken var satt i gang av aldrene herrer som nok ikke har brukt tiden sin godt for sin fanesak. Selv om jeg syntes dette er en viktig sak å få avgjort en gang for alle, vil jeg neppe kalle det fanesak. Oppvekstvilkårene for barn og unge i mitt nærmiljø det er for meg en fanesak. Og jeg for min del føler meg heller ikke som en gammel herre, og det skulle ikke forundre meg om at krigsveteran Rangvald Hommen heller ikke føler seg gammel, selv om han er 87 år. Det at Hommen er i stand til – ifølge samme debattant – å velte seg i trykksverte, tyder vel på at han i så fall er meget aktiv. Men i følge denne debattanten så er Hommen nyfrelst – uten å blande inn pinsemenigheten – som kanskje gjør at han bobler over, og forutsaker at han velter seg i trykksverte.

DENNE DEBATTANTEN prøver også, etter mitt skjønn, å vri Hommen sin dyrebare krigsinnsats – som denne mannen kanskje ikke forstår rekkevidden av – mot ham selv ved å antyde at Hommen bruker navnskifte til å fremme sin egen krigsinnsats. Personlig syntes jeg det er irriterende at fordi noen i enkeltes øyne begynner å bli gammel, så kan alt brukes mot dem for å få dem til å tie stille, som om deres meninger ikke har livets rett.

NÅ MÅ EN gi denne debattanten rett når han mener der sikkert var noen som ble født på kvinneklinikken da dette vedtaket ble fattet i 1945 – av en ikke folkevalgt gruppe – som i dag er pensjonister. Ja, jeg også tror at det ble født barn i den perioden – merkelig nok – da vedtakket ble iverksatt som i dag nyter sitt otium. Et vedtak som ble godt mottatt den gang – forståelig nok – som hadde sin i bakgrunn i de fem årene tyskerne hadde herjet i vårt land. På denne bakgrunn skulle det bety at navnet Bryggen har fungert godt– for alle de nyfødte fra 1945 – i følge den samme kilden.

SELVSAGT MÅ EN gi ham rett når han sier at navnet Bryggen har fungert greit nok i disse årene, men navnet er like intetsigende for det, og navnet i seg selv gir heller ingen vyer mot det historiske Bryggen. Et navn som kanskje om noen år vil være ”Brygga”, som kan skremme vannet av de fleste vil jeg tro.
Men en kan ikke gi denne debattanten rett når han mener at en ikke skal røre noe som er blitt over 60 år. Det var mange ting som hadde blitt stående ved en slik tankegang. Ikke fordi at jeg syntes Berlinmurens fall kan sammenlignes med navnet Tyskebryggen, men ut fra en slik tankegang hadde den vil blitt stående, skulle en tro!

NÅ SKAL IKKE jeg komme inn på det historiske med Bryggen, for der vil nok jeg falle kraftig igjennom. Spesielt når en har hørt historikere som Tryggve Fett fortelle om Bergen sin gamle historie, en historiker som forresten er imot et navnskifte. Fordi om jeg trekker frem en historiker som ikke er for et navnskifte, vil jeg ikke oppveie det med å nevne dem som kjenner Bergen sin gamle historie og som har den motsatte meningen, for den debatten gikk som kjent tidligere.

MEN SÅ VAR det ikke det historiske som var mitt hovedpoeng med å gå tilbake til det offisielle navnet av Bryggen, det var bare en meget god medfølger. Nei som jeg skrev da jeg startet denne debatten, vi Nordmenn er noen skikkelige treginger. Når Berlinmuren er fjernet og Øst- og Vest-Tyskland er slått sammen i et slags tilgivelseprosses fra de land som hadde de største lidelsene under krigen, må det være et lite offer for oss Nordmenn å sette navnet som ble fjernet i eimen av et hat til det tyske folk, Tyskebryggen tilbake der det hører hjemme. La oss håpe som Rangvald Hommen gjør, når år 2013 ringes inn, ringes det også inn for det historiske navnet, Tyskebryggen.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Der kjøper, Der selger, Der handler hver mann
Ka e de du glaner på
Den gamle krigshelten og hans søknad
8. mai – en dag til forsoning
Gjør Fløipilen synlig
Mange ville fjerne Tyske Bryggen
Ja til Tyskebryggen

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside