Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på bergen360 (onsdag 12. august 2009). Les mer om roperten…
Mange ville fjerne (Tyske) Bryggen
Tyskebryggen rundt 1920. Klikk på bildene så blir de større
Denne artikkelen sto på trykk i BergensAvisen BA den 12. august 2009
Tyskebryggen sett fra Strandsiden.
En del mennesker kjemper for å få tilbake det gamle hedersnavnet på Bryggen i Bergen som var Tyskebryggen. Debatten som ble utløst "av mitt inserat i BA (Bergensavisen) den 22. juli 2009 har skapt en enorm debatt både i aviser og på nettet. Jeg har derfor skrevet ett nytt inserat for å supplere det foregående.
Ja der er nesten ikke til å tro den enorme responsen som kom på mitt innlegg om navnskifte på Bryggen. Eller ”Brygga” som østlendingene sier. Det vil kanskje bli resultatet hvis nye endringer i det norske språket blir gjennomført. ord for Bryggen. Da kan nok Bryggen følge med å bli ”Brygga”, for dette er jo ikke et egennavn og må i så hensende bøte med livet.
Men kom de enorme reaksjonene så uventet? Ja selvsagt, jeg bommet i alle fall kraftig på omfanget, selv om jeg vet at mange bergensere føler at de har rett til å uttale seg når noe skal forandres i Bergen.
Det er synd at slike enorme reaksjoner bare kommer til uttrykk når gjelder navn og ikke når det kommer til konkrete gjøremål. Som for eksempel bevaring av deler av det gamle Bergen, eller de gamle byrommene Når en del politikere og pengesterke folk sørger for og sanerer Bergens gamle bebyggelse litt etter litt, er det nesten ingen som hever sin røst for å stoppen denne galskapen. Enkelte politikerne stryker disse pengesterke folkene, som er uten forståelse for annet enn sine egne penger, nedover ryggen i en slags feilaktig forståelse for at de vet hva som er best for vår kjære by, Bergen.
Det gamle Rådhuset der det gamle navnet Tyskebryggen ble fjernet med et pennestrøk i 1945.Foto: C. A. Erichsen
Men heldigvis har der alltid vært mennesker som har kjempet for å bevare gamle bygninger og byrom i Bergen. De var der da de ville rive hele Tyskebryggen rundt 1900 og var sannsynligvis pådriver for at bare – hvis det går an å bruke et slikt ord i den sammenheng- den delen fra Nikolaikirkeallmenningen til Vetrlidsallmenningen ble revet. Uten disse forkjemperne ville vi ikke kunne diskutere om det skal hete Bryggen eller Tyskebryggen, for da ville hele det forslummende Bryggen vært revet. Forslummende er ikke mitt ord, men er hentet fra en av debattantene sine uttalelser i BA, som kanskje er brukt for å trekke ned det gamle navnet Tyskebryggen.
Politikerne ville gjerne rive det gjenstående Bryggen, etter at brannen den 4. juli i 1955. Den brannen som slukte halvparten av det som sto igjen etter massakren av Tyskebryggen rundt 1900. Men da dukket der opp i kullisene en forening, som var stiftet i 1934, med det utrolige fine navnet ”Det Glade Bergen”.
Glad bør vi alle sammen være for at foreningen med nordlendingen og arkeologen Asbjørn Edmund Herteig i spissen, kjempet for å bevare det gjenstående Bryggen den gang på 1950 tallet. Foreningen startet blant annet et samarbeid med Salgs- og reklameforeningen i Bergen. Der tegnerne i de to foreningene laget et bilde som ble auksjonert bort, og hvor inntektene i sin helhet gikk til bevaring av Bryggen.
Fra avisen BT Tirsdag den 22. mai i 1945 der en kunne lese
Selvfølgelig fantes der andre forkjempere, om enn ikke så mange. Men mange ville bare få vekk den gamle dritte. Som de også sa etter eksplosjonen den 20. april i 1944, men som faktisk tyskerne satte en stopper for, hvor utrolig den enn høres.
Men uten disse foreningene så ville sannsynligvis alle som er født etter 1955 aldri ha fått sjansen til å se Bryggen ”live”. Da ville der kanskje i dag ha stått samme bygninger som en finner imellom Nikolaikirkeallmenningen og Vetrlidsallmenningen, teglsteinshus reist som en etterligning, men blottet for all historie?
Det Glade Bergen lever i beste velgående med dens formann Ralph Wilson i spissen. En god del av deres fremragende forenings medlemmer, arbeider sammen med miljøet i Nøsteboden for et navnskifte.
Flere av dem som tilhører dette miljøet står bak gjenåpningen av det Det Hanseatiske Kontor i Bergen. Som offisielt ble åpnet den 12. juni 2009 og som skal få sete i Nøsteboden. Helt bevisst var åpningen av dette kontoret akkurat hundrede år etter at Hansaforbundet på ny så dagens lys i Berlin. Så kan en spørre hva har dette kontor med et navnskifte på Bryggen å gjøre? Det Hanseatiske Kontor var en del av Hansastaden Bergen med sete på Bryggen som det oser historie av, og med stor samhørighet til Tyskebryggen.
Torget med Tyskebryggen fra Johan Dreiers hånd ca. 1800
Tirsdag den 22. mai i 1945 kunne en lese i BT at det ”midlertidige bystyre” ikke visste hvor et eventuelt bystyremøte skulle finne sted. En kunne også lese i samme avisen at det var fylkesmannen som den gang innsatte Stensaker som ordfører for Bergen! Selv om der fra mange hold i Bergen var gitt uttrykk for at hele det gamle bystyret byrde innkalles med en gang, men dette ble avvist av fylkesmannen.
Det var altså denne uvalgte og pådyttete ordføreren i Bergen som bare tre dager etterpå den 25. mai 1945 grov frem fra lommen en saksliste, der bland annet navnet på Tyskebryggen skulle erstattes med det intetsigende navnet Bryggen. Så ut fra denne viten kan en spørre; Var dette en riktig avgjørelse for en så viktig historisk plass? Bør den ikke gjøres om igjen på demokratisk vis?
Dag-Geir Bergsvik Knudsen
LES OGSÅ
Der kjøper, Der selger, Der handler hver mann
Ka e de du glaner på
Den gamle krigshelten og hans søknad
8. mai – en dag til forsoning
Gjør Fløipilen synlig
Søknaden er sendt
Ja til Tyskebryggen
TILBAKE TIL
Bloggens hovedside
bryggen, tyskebryggen, det, glade, bergen, stensaker, Nikolaikirkeallmenningen, Vetrlidsallmenningen
Vist 817 ganger. Følges av 2 personer.
|
for å bidraDu kan også bruke din konto hos Twitter, Facebook eller Google.
|
Kommentarer
Kjempe interessant det du skriver, knudsen og hari ferien fulgt med på debatten om Tyskebryggen som den en gang het. Du vet at da krigen sluttet i 1945 og etter at Jodl signerte den tyske overgivelsen og kaputilerterte, så var hatet imot tyskerne påtagende. Man glemte historien og hanseat tiden strøk over “tyske” ordet for alt det var verdt. Nå er ikke tyskebryggen den eldste bryggen i Bergen, men antkeligvis er skuteviksbryggen eldre om jeg ikke husker feil.
Det er fint at du følger med, vi er nok ikke ferdig med denne saken ennå tror jeg. Det er jo veldig interessant som du skriver om vi får satt navnet tilbake på Bryggen slik at vi igjen kan si Tyskebryggen. Ja bitterheten var stor etter krigen og det kan en godt forstå, noe som jeg også har tatt med meg i ett av mine skriv. Selv hadde jeg en familie som var store motstands folk. Mine foreldre var i Oslo i Milorg D13 mens en av mine onkler ble arrestert i Bergen og sendt til Tyskland. Så Tyskebryggen navnet har i grunnen ingen ting med krigen å gjøre annet en at de strøk Tyske i navnet. Jeg håper jo at debatten skal fortsette.
Nå strides de lærde litt om tyske navnet på bryggen, men en kan ikke stikke under en stol at de hanseatiske tiden og før det at tyskerne seilet og la seg til Bergen på folkemunnet og navnet tyskebryggen ble en historisk realitet. Uansett så håper jeg ikke at bryggen bir kalt for Venecia bryggen for den liggen mer og mer under vatn. :-)
Du vet Tyskebryggen var i flere hudrede år bare et kalle navn. Før det i 1857 ble offesielt at navnet var Tyskebryggen, helt til den 25. mai i 1945 da den insatte orføreren Stensaker, som tre dager før møte ikke visste en gang hvor han skulle ha møte, klubet igjennom en sakslisten han må ha laget selv. Siden der ordinære bystyre ikke var tråd sammen. Bergenserne ville jo vente til valget var gjennomført i september.
Det var nok en populær sak å fjerne tyske navnet politisk og hatmessig i 1945. Alle som falt under krigen og de vonde minnene folket gikk rundt med gjorde nok til at selv historiske navn og alt en forbant med tyskerne ble fjernet. Min morfar var etterretningsoffiser i den polske hæren og de ble angrepet både av tyskerne og russerne da krigen startet. Mens han var krigsfange i Norge de to siste årene under krigen. Så lenge han levde kalte han bryggen for tyskebryggen også min oldemor og bestemor brukte det navnet på tross av at tyske navnet ble fjernet like etter krigen. Så de eldre generasjoner brukte tyskebryggen også etter krigen.
Ja det er riktig det du skriver at navnet ble fjernet på grunn av hat til tyskerne. Jeg selv sa Tyskebryggen i mange år, noe jeg også måtte si til mor også. Selv om hun hadde vert med i undergrunnsbevegelsen og måtte flukte til Sverige. Hun satte også i fangeskap i 6 uker, men da Gestapo ikke fikk noe ut av henne slapp de henne. Men Tyskebryggen sa hun likevel. Jeg har ofte når vi har diskutert Bryggen andre steder har jeg ofte måtte legge til, ja Bryggen i Bergen. Med Tyskebryggen blir det liksom ingen tvil og det sier mye om stedet.