Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo (søndag 18. oktober 2009) og bergen360 (mandag 25. mai 2009). Les mer om roperten…
Førstereis gutt
Bilde er fra Napoli i Italia i 1963. Her er bilde jeg fant i boken “Sjøfolkenes hemmeligheter” Jeg sitter på huk og griper etter en øl. Bildet er tatt av Kenneth Brophy. Klikk på bilde så blir det større
Denne artikkelen sto på trykk i Bergensavisen BA) på ”Edvards skuteside” den 14. desember 2008
Jeg var en av de mange tusen gutter som reiste til sjøs som 15 åringer for å skape meg et levebrød. Jeg reiste ut i 1962 en måned etter at jag hadde fylt 15 år. Skipet tilhørte Sigurd Sverdrups rederi i Oslo. Jeg sluttet å seile i 1975. Jeg fant et bilde av meg selv som 16 åring i en bok som heter ”Sjøfolkenes hemmeligheter” skrevet av Edvard Pettersen og Hans Brundtland
bilde av min første båt MT ”Norborn”
Jeg sitter og blader i en sjømannsbok jeg fikk i gave av et vennepar. Jeg fikk den fordi jeg hadde vært til sjøs i mange år, men også fordi der var et bilde av meg inne i boken. Håper selvsagt at jeg også fikk den fordi de syntes jeg er en ok fyr!! Jeg var forresten en av de mange tusen gutter som reiste til sjøs som 15 åringer for å skape meg et levebrød. Et yrke som var sett litt ned på av akademikere og sånt hvis du da ikke var skipper eller maskinsjef, som om du ble det med en gang.
Det var min kamerat som gjorde meg oppmerksom på det da han fortalte at han hadde truffet vår gamle skolelærer. Etter en hyggelig prat spør skolelæreren til slutt ”hvordan går det med din kamerat Dag da?” han svarte som sant var ”jo, han er reist til sjøs” Da så skolelæreren på min kamerat og sa, mens han nikket bekreftende med hodet ” ja, jeg tenkte meg det ville bli ”en slik” av ham!”
Rederi og skorsteinsmerkene til Sigurd B. Sverdrups rederi.
Jeg blader akkurat om til side 34 og ser jeg sitter der på ”stamsjappa” i Napoli sammen med en del skipskamerater. Året er 1963 har så vidt fylt 16 år sitter der på ”sjappa” lett på huk, mens jeg gripende etter en flaske øl som står på bordet. Jeg tar meg i å tenke ”du skulle hatt juling tenk å drikke øl i den alderen” men slik var det når mor ikke passet på.
Men hvem hadde tatt dette bilde og satt det inn i boken? Drakk jeg så mye den gang at jeg ikke kan huske hvem som tok bilder av oss, eller er det alderen min som kommer inn i bilde? Jeg håper det er det første for det er så lege siden at det ikke plager meg lengre. Er det alderen tyder visse ting på at, ja du forestår, vil helst ikke snakke om det!!!
Boken til Edvard Pettersen og Hans Brundtland der jeg fant bilde av meg fra stamsjappen i Napoli.
Jeg hadde på det tidspunktet bildet ble tatt, vært ombord i et år og skulle mønstre av og reise hjem neste dag. Noe jeg gledet meg vanvittig til selv om jeg måtte betale hjemreisen min selv. Du vet rederne var noen luringer, de fikk oss til å signere kontrakter som ga oss gratis hjemreise etter et år hvis skipet var i nord Europeisk havn? Det de ikke sa noe om var at skipet aldri vært i nord Europa. Men akkurat da bildet ble tatt betydde det ingen ting, for jeg skulle til Roma og der skulle jeg overnatte på hotell før vi skulle fly hjem. Tenk først en flott togtur fra Napoli sikkert på første klasse, og jeg hadde ingen planer om å følge utrykket
”se Napoli og dø” for jeg skulle hjem, hjem til mor, som Nordstoga synger så fint.
Alle Norske sjøfolk med respekt for seg selv hadde alltid et sett nye klær liggende som skulle brukes den dagen en mønstret av. Jeg var ingen unntak fra den regelen selv om ikke alt var helt nytt følte jeg meg fin da jeg ankom tog stasjonen i Napoli. Da jeg steg på toget den gang i 1963 var jeg kledd i mine beste klær og med ny striglet hår, hvor flaisen lå perfekt ved hjelp av en tube Brylkrem. Buksen som var nesten helt ny var nystrøket med sylspiss pers, ja så sylspiss at en nesten kunne skjæres seg på dem. Skoene glinset slik at jeg følte trang til å bruke solbriller etter at jeg hadde brukt en halv boks med sort skokrem på dem.
Mine hvite strømper fremhevet skoenes flotte utsene. Med hjelp fra stuerten satt slipset perfekt med en nydelig dobbelknute. Halvveis opp fra skjortelommen stak der en 20 pakning Camel og en gul pakke Wriegles tyggegummi. Begge deler en nødvendighet for at folk hjemme skulle forstå at her er en avmønstret sjømann. Utenpå det hele min amerikanske sorte battel jakke med en stor hvit amerikansk ørn på ryggen som var kjøpt i USA eller i statene, som var litt tøffere å si. I hånden bar jeg min nye flotte røde skinnkoffert den også kjøpt i statene, og i lommen en hel liten formue på kr. 100 i Italienske Lire.
Min første hyrekontrakt fra 1962 signer en måned etter min 15 års dag. Kontrakten var for et år med gratis hjemreise hvi skipet var i Nord Europeisk havn. Det var den aldri etter at jeg hadde vært om bord i tre måneder.
Da jeg kom inn i vognen kom kultursjokket, det bare måtte komme. Der var ikke mye første klasse over den vognen knapt femte klasse. Selv togvognen jeg hadde reist med den gangen jeg skulle på telttur til Nesttun var mye finere. Vognen var helt åpen eller som vi kalte slike vogner hjemme en ”kuvogn” Setene lignet på trebenkene i en park bare at ryggen var mye høyere. Der var bare en sitteplass igjen og det var ytterst på en benk der det allerede satt tre Italienere. Da jeg satt meg ned var jeg som i transe og jeg holdt desperat hardt rundt håndtaket på min røde koffert. Det var som om jeg var redd de ville ta fra meg min flotte røde koffert.
Lydnivået av alle italienerne som pratet høyt var skremmende for en som var vant til fullstendig taushet når en satt på trikken hjemme. Etter hvert som jeg våknet fra transen så jeg at hattehyllene var fulle av små bur der hønsene kaklet i et sett. Jeg var glad jeg ikke satt på andre siden for der var flere sauer og geiter i bånd, og rundt dem på gulvet lå de runde små svarte som vi kalte ”korintere” Det pussige var at ingen prøvde å snakke til meg, men jeg tenkte at det kanskje var fordi de så at jeg ikke hørte til i denne vognen og var av en høyere byrd!! Jeg ble vettskremt da en av dem reiste seg og kom bort til meg og pikket meg i skulderen samtidig som han spurte ”seaman he?” Da jeg nikket på hodet og svarte ”yes” begynte alle italienerne å le.
Da forsto jeg at det ikke var italienerne i skitne klær med deres grønnsaker, høns, fugler, sauer eller geiter med korintere på gulvet som skilte seg ut. Nei, det var en stilig første reis gutt fra Bergen med en sort battel jakke og med en stor hvit amerikansk ørn på ryggen.
Dag-Geir Bergsvik Knudsen
LES OGSÅ
Skutesiden har kastet anker
Var lojale mot rederne
Mytterister
Et annderledes reisebrev
Den store drømmen
TILBAKE TIL
Bloggens hovedside
førstereis, gutt, sjøfolk, avmønstring, napoli, roma, hjemreise, stamsjapp, italienere, ørn, camel, skokrem, europeisk, hønsene, usa, vognen, mor, nordstoga, nesttun, Wriegles, europa
Vist 1284 ganger. Følges av 2 personer.
|
for å bidraDu kan også bruke din konto hos Twitter, Facebook eller Google.
|
Kommentarer
Takk for tommelen John.
Min onkel fars bror var kaptein og en annnen onkel mors bror var stuert begge i uteriksfart.
Derfor ble det slik at min storebror og min fetter fikk prøve seg som førstereisgutter, med lovnad om at de ikke skulle bli lenge på sjøen de var bare 16 år gamle den gang og jeg gikk i barneskolen. Min bror var deksgutt og kom hjem som matros,havnet i psykiatrien veien videre: undestimulert og null tilbud. Det ble tøffe år for mine foreldre. Min fetter tok skipperskolen, ble styrmann og første reis som kaptein omkom han i Amsterdam bare noen og tretti år.
Men jeg fikk mitt første kamera fra amerika av min bror med fast blitz og lommeradio så jeg kunne lytte til radio lux etter min far hadde slukket lyset på rommet på loftet til min søster og meg. Gode og tøffe minner.
Kjente litt på det da jeg leste i avisen om deg i dag Dag-Geir. fine sider i BA idag…
Må bare få berømme din kommentar Inga-Alice selv om det er en stund siden du skrev den. Ja du vet en gjorde hva som helst i de årene av lovnader til foreldrene bare en fikk underskriften så en kunne komme seg til sjøs. jeg vet ikke hvor lenge jeg maste på mor, hun var sikkert trøtt av maset og ga til slutt etter. Kan godt tenke meg at det ble tøffe år for dine foreldre, håper det gikk bra til slutt. Hva døde din fetter av ? Ja den tiden husker jeg godt da vi lytte på radio lux, tenker på det med glede.
Som ansvarlig for unge og førstereisende viste min fetter(kapteinen veien for noen unge i land og hvor de skulle ta veien…da han selv gikk tilbake til båten, ble han meldt savnet og funnet i sjøen noen mnd senere… tøffe tak for oss alle og de som var hans nærmeste, bror, far og mor. Hans grav er på Nygårs Kirkegård.
To tøffe historier om to flotte førstereisgutter…. som hadde sine drømmer og forventninger og som jeg også hadde de vokst opp med kinaposelen, urner, kamferkiste vakre postkort til bruk i geografitimene våre..fordi vi hadde en onkel kaptein og en onkel stuert… det var fest og som julaften hver gang de kom hjem. Så drømmene startet vel slik for disse to…. unge førstereisgutter.
Ja det var trist for din fetter og dere. Dere fikk vel aldri vite hvofor han havnet i vannet? Det kan jo også ha vært noe kriminelt bak det, en mann som stille å rolig på vei ombord kan bli overfalt, det har skjedd flere ganger. Men selvsagt er dette bare en spekulasjon fra min side. Da er han gravlagt samme sted som mine slektninger.
Ja du har evig rett Inga-Alice, det var slik drømmen startet. Du vet den gang var det så mange som reiste ut til sjøs. Når de kom hjem fortalte de fantastiske historier som trollbandt oss. Jeg vet at jeg selv drømte om å reise ut allerde da jag var 13, men kom ikke ut før jeg ble 15. Ja jeg husker også det var stort når vi skulle hjem, og jeg visste at det var det også for dem hjemme når vi kom. Ofte hadde vi vært ombord et helt år eller mer, så når det nærmet seg var vi veldig giret.