Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på bergen360 (mandag 25. mai 2009). Les mer om roperten…

Håkon Ingolf Knudsen — 1913-1992
Håkon Ingolf Knudsen internert på Espeland fangeleir før han ble sendt til Sachsenhausen konsentrasjonsleir i Tyskland.
Denne artikkelen sto på trykk i BA den 29. November 2008
I Bergen siklet (DSB) Direktoratet for samfunnssikerhet og beredskap etter å få selge et landområde i bydelen Arna. Der ligger en fangeleir fra krigen som heter Espeland fangeleir der mange av vår forfedre satt internert ble torturert og deponert og noen henrettet. Dette klarte de ikke og nå er krigsfangeleiren satt i stand slik den var under krigen. Noen Ildsjeler bevarer dette som et museum. Her er mitt bidrag for å få bevare Espeland fangeleir.
La ikke historien om Espeland fangeleir bli utslette fordi en ikke vil bruke penger på å vedlikeholde fangeleiren. La ikke (DSB) Direktoratet for samfunnssikerhet og beredskap få overtaket slik at dette unike minnesmerke blir solgt. Det er så mange av våre forfedre som har lidd i denne leiren for at vi skulle få beholde vår frihet. Overalt i verden tar de vare på slike minnes merker for at utenforstående, turister og ikke minst etterslekten skal se, forstå og ikke glemme.
Friheten er ikke gratis den koster kamp, fornedrelser, tortur, fengsling, henrettelser og dyp sorg. Jeg er glad for det Byantikvar Siri Myrvoll sin uttalelse ”Det er et svært viktig minne fra krigen som vi er nødt å bevare ordentlig” Jeg er også glad for at der finnes mennesker som Erling Mjelde og stiftelsen Espeland Fangeleir som uttrettelig arbeider for at vi skal få beholde dette som et minnes merke. Det er mange Bergensere som satt i fangeskap på Espeland der de ble forhørt, torturert før de ble henrettet eller deponert til konsentrasjonsleirer i Tyskland.
Jeg kjenner gråten presser seg frem, ikke bare fordi jeg leser om fangeleiren i avisen og kampen for å få den til å bli et minnes merke. Men også fordi at jeg kjenner en av dem som har vært internert på Espeland og kjenner hans livsløp under og etter Espeland. Om morgenen den 25. oktober i 1943 ble Brannmann Håkon Ingolf Knudsen arrestert av nazistene: Hans kone Ester Johanne forsto ikke helt alvoret og ville at han skulle spise frokost før han gikk.
Håkon Ingolf ble arrestert fordi han hadde vært tilsluttet til undergrunns organisasjon Kristian Stein. Der han drev med illegale aviser, spionasje, radio sending for å formidle rapporter til England, men den dagen var det slutt for ham og en del andre brannfolk. Håkon Ingolf kunne rømme før de arresterte ham, for han hadde fått tips tre uker tidligere at han skulle arresteres. Men da visste han at hans kone, mor eller far ville bli arrestert og torturert istedenfor ham selv. Så derfor var valget lett for Håkon Ingolf han lot seg arrestere av nazistene selv om frykten for torturen var stor. Nazistene fikk ikke se de illegale avisene som lå gjemt i koksbingen i Mollesmauet der han bodde, eller radiosenderen som var gjemt i grunnmuren til nabohuset som var revet.
Håkon Ingolf Knudsen kom til Espeland Fangeleir den 2. november der han ble utsatt for tortur og ble derfra sendt til Tyskland. 30 år gammel ankommer Håkon Ingolf den 12. desember 1943 konsentrasjonsleieren Sachsenhausen et helvete på jord. Vi vet mye om det helvete Håkon Ingolf gikk igjennom under sitt opphold i Sachsenhausen, men det er en annen historie. Da Håkon Ingolf ble hentet ut av Sachsenhausen med de hvite bussene i 1945 veide han bare 39 kilo.
Håkons helvete begynte på Espeland Fangeleir, et helvete han aldri kom over frem til han døde, pussig nok den 9. april i året 1992 da var han 78 år. Dette er bare en kort historiene om en av de mange som var internert på Espeland. De som kjempet for at vi kan sitte her i frihet og har bak oss de beste årene Norge har opplevet. Så takk kjære onkel for at du ga ditt liv for oss, ikke ditt fysiske liv, men med det helvete du måtte gjennomgå fra du ble internert på Espeland og frem til din død.
din nevøDag-Geir
LES OGSÅ
En samfunnsengasjert stemme har forstummet.
Når du stanger hodet i veggen, må du se deg om etter døren
Svikerne finnes over alt
Ville ha fylt 70 år
Uføretrygd og svindel
Forsmådde kvinner
Skammen er der ennå
TILBAKE TIL
Bloggens hovedside
Kommentarer
Hei Dag-Geir,
takk for fin artikkel du har skrevet.
Min fars onkel, Thomas A.Nilsen var også med i Kristian Stein gruppen, men ble arrestert 11.nov 1941.
Han døde 22.feb 1945 i Sachsenhausen. Jeg vet ikke så mye om ham, men håper stadig å finne ut mer. Hvis du har litteratur eller andre tips, så tar jeg gjerne imot.
Igjen, tusen takk.
Takker så ye for det Hanne. Jeg har en del opplysninger om forholdene i den konsentrasjonsleiren, men skal se når jeg kommer hjem hva jeg kan finne om din fars onkel. Jeg er på ferie så da blir det liten tid på nett, men igjen takk for din hyggelige tilbakemelding.
Hei. Jeg har lest din blogg fra 2009 angående Espeland Fangeleir. Om mulig vil jeg gjerne bruke denne artikkelen på Stiftelsen Espeland Fangeleir sin web side. Vi holder i disse dager på å oppdatere siden som nå er gått ut på dato. Jeg er med i styret i stiftelsen og står for web design. Jeg kan kontaktes på mail reidar.trefall@online.no eller gjennom Facebook.
Med hilsen
Reidar Trefall mob. 90623170
Seolvsagt kan du låne denne artikelen for en så god sak Reidar. Jeg håper dere lykkes med å få til et stabilt museum slik at flere kan besøke Espeland fangeleir. Er dette web siden deres?