Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo (søndag 30. august 2009) og bergen360 (mandag 17. august 2009). Les mer om roperten…
Skammen er der ennå
Rembrandt — Skammen.
Denne artikkelen sto på trykk i BT (Bergens Tidene) den 22. juli 2008
Jeg har nettopp passert 62 år. Jeg vokste opp på en tid da det ikke var mange hjelpetiltak til dem som ikke klarte å arbeide av en eller annen grunn. Den gang på femtitallet måtte de som hadde behov for økonomisk hjelp gå på «forsorgen», som vi bergensere kalte sosialen. Det var forbundet med stor skam å måtte få hjelp på forsorgen eller sosialhjelp.
Min far døde da jeg var fem år, og jeg hadde en mor som slet psykisk etter sin krigsinnsats og når hun satt igjen alene med fire barn, vet jeg av erfaring hva jeg snakker om. Mor gikk aldri på forsorgen, mest fordi hun fikk en liten pensjon fra fars arbeidsplass etter hans død.
Erfaringen med skammen fikk de som hadde fedre som mistet jobben eller ikke var i stand til å arbeide og de som hadde fedre eller mødre, eller kanskje begge foreldre, som lå under for alkoholen. I dag er der systemer for hjelp i alle slike tilfelle, og takk for det, men skammen er der ennå.
Men de som har minste trygd må nok gå på forsorgen (sosialen) fortsatt, dessverre. Derfor kan omleggingen til NAV være det rette for alle som trenger hjelp. Stønadene kan samordnes på en helt annen måte og linjene skilles ut slik at det ikke lengre blir en skam å ta imot hjelp når behovet er der.
JEG ALLTID VÆRT I ARBEID, helt siden jeg fylte 15 år i 1962, bortsett fra to år jeg brukte på utdannelse samt avtjening av verneplikt i marinen. Jeg har altså 46 år bak meg i arbeidslivet og 30 av disse årene i lederstilling. Jeg har aldri skjenket hjelp fra det offentlige en tanke. Så skjer det meg, i juni 2005 blir jeg sykmeldt i varierende grad fra 50 til 100%, og slik blir jeg gående i et helt år. Min sykdom er todelt den ene er fysisk og den andre er psykisk, men de har en sammenheng og har sin bakgrunn i min siste arbeidsplass.
Psykiske sykdommer er nesten aldri akseptert, det merker du kjapt. Jeg ble derfor glad da jeg noen måneder etter at jeg ble sykmeldt fikk blodpropp i begge lungene. For da kunne jeg vise til en ordentlig sykdom som alle forsto, selv om jeg holdt på å stryke med.
Selv min arbeidsplass forsto denne sykdommen. For da jeg fikk blodpropp sendte de meg blomster med ønske om god bedring!
Etter at jeg har vært sykmeldt en tid, ble jeg innkalt til Trygdekontoret for en oppfølging av min situasjon. Jeg gruet meg for dette møtet, fordi jeg fortsatt ikke var i stand til å gå tilbake til jobb. Fordi jeg går sykmeldt har jeg også fått psykiske problemer på grunn av at jeg ikke er i arbeid – jeg ser ned på meg selv. Det er som et tveegget sverd, jeg klarer ikke å gå i arbeid men samtidig forakter jeg meg selv for at jeg ikke klarer å gå i arbeid.
Personlig tor jeg at all medieomtalen om at vi nordmenn er den vestlige verdens største trygdemisbrukere fordi vi ikke gidder å gå i arbeid er årsaken til slike psykiske mer belastninger. Dette på tross av at jeg har betalt mine skatter og avgifter i alle år, som blant annet skal dekke et eventuelt sykdomstilfelle og en eventuell trygd.
Nå har jeg gått to år på rehabilitering og ble anbefalt av både min dyktige lege og psykolog om å søke om uføretrygd. For en måned siden fikk jeg innvilget søknaden. Hvis noen tror jeg jublet, tar de feil, men jeg er glad for at jeg slipper å gå på forsorgen og tigge om penger til livets opphold.
At jeg skule bli en av de såkalte trygdemisbrukerne ville jeg aldri trodd. Jeg er nesten flau over å si at jeg er uføretrygdet. Jeg er klar over at der alltid vil finnes personer som vil misbruke et godt system. Men pass deg for å snakke nedsettende om alle uføretrygdede, for du vet ikke om du plutselig en dag er en av dem selv. Og hva da hvis ikke ordningen fantes? Jeg bare spør.
Dag-Geir Bersgvik Knudsen
LES OGSÅ
En samfunnsengasjert stemme har forstummet.
Når du stanger hodet i veggen, må du se deg om etter døren
Svikerne finnes over alt
Ville ha fylt 70 år
Uføretrygd og svindel
Espeland fangeleir
Forsmådde kvinner
TILBAKE TIL
Bloggens hovedside
uføretrygd, skam, fornedrelse, trygdekontoret, trygdemisbruker, tigge, arbeidsplass, psykiske, hjelp, sykdom, arbeid, pensjon, verneplikt, marinen, sosialhjelp
Vist 767 ganger. Følges av 9 personer.
|
for å bidraDu kan også bruke din konto hos Twitter, Facebook eller Google.
|
Kommentarer
Ja uføretrygd er en God ting…Har aldri sett på den som noe Negativt….Nyt din tilværelse med God Samvittighet..
Takk skal du ha.
Tviler på at det er noen som er GLAD for å bli syk/skadet!!! Og-ingen blir milionær av uførepensjon heller.
Nei mange tenker ikke på at inntekten forverre seg enormt når en blir uføretrygdet. Noe vil jo alltid misbruke et system men de aller fleste som blir uføretrygdet, ville helst gå i arbeid, tror jeg. Jeg fikk mange oppringninger da jeg ahdde dette stykke i avisen. Det var mennesker som slev slett med selvforakten og som jeg var flau over å si at jeg er uføretrygdet. Noen var glad for at jeg gikk ut med min historie og med fult navn. jeg fikk ikke en negativ tilbakemelding via telefonen.
Eg må få lov til å tilføye her :
Når ein har vært i arbeidslivet i mange år og får sterke smerter så får ein som også den psykiske biten i tilegg .
Det er lett å bli ensom over tid .
Sterke smerter kan gjera det slik at ein har nok med seg sjølv(isolerer) seg .
Har påtatt meg eit verv i eit styre , det fungerer ikkje å sitte i lag med så mange rundt seg .
Så dette vervet skal eg sei ifrå meg .
Tenker slik at eg har ein vært med å bygd tankbåter og vore med på bygging av mest alle plattformene i nordsjøen .
Må også tilføye her at eg deltok i forsvaret og avslutta med stigendes grader .
Etter 8 måneder i nordnorge blei det overføing til Jåtto .
Dag-Geir du har berre så rett atte !!!!!!!!!!
Takk for det Mr. Spy. Ja slike menneskelige historier som du her gir et lite innblikk i burde få andre til å tenke. Det å være frisk er ikke en selvfølge, det forstår en godt når sykdommen rammer en. Sykdomme ser ikke forskjell på Jørgen hattemakker eller kong Salamo.
Jeg er selv uføretrygdet og syntes det politiske mistenkeligheten vi nå har med de strenge vilkårene for å få uføretrygd er håpløs og skandaløs. Enten noen er sykemeldte så skal en ikke bli trodd, men få bonus om en trosser sykdom. Om noen presser seg og er sjuk i jobb kan alt bli bare verre. Hva en arbeider gikk med brystsmerter og tenkte bonus i stedet for så å få hjerteinfakt og dauet? Hva om en gikk med feber og hadde hodesmerter og tenkte bonus og døde så av hjernehinnebetenelse? Jeg kan ramse opp en rekke sjukdommer med dødlig utgang og så skal en premieres om en ikke går til legen for å få sjukemelding. Og får en uføretrygd så er den så lav at det er nesten ikke til å leve av. I dette landet skal straffes økonomisk om en får en legitim sykdom og diagnose og en tror at en blir friskere av å være i jobb. Forstå galskapen den som vil!!
Takk for det du skriver Stig og jeg får en del nye poeng av det. Du har så rett i det du skriver. Mye av årsakene til at en blir sykemeldt ligger ofte i selve arbeidsmiljøet på arbeidsplassene. Eirne er bare opptatt av profitten samme hva som da skjer med de ansatte når dårlige mennskelige leder blir ansatt for å presse sitronen, dessverre.
Vet ikke jeg,men for meg ser det ut som om:Noen blir missunnelig nå en som MÅ på uføre trygd?
Regner med at de som har fått lov/vært så heldig å få være frisk-ikke har anelse om hva det vil si å bli uførepensjonist.Økonomiske tap-ja-men det synes ikke for andre.Sykdommer som “ikke er synlig-hva i alle dager feiler det deg?”
Ett er sikkert: Har vert og er uførepensjonert-og dette er ikke Skøyen- som har tildelt meg!
Nå går det friske folk -uten arbeid.Ungdom,frisk-uten arbeid.Statsministeren er “urolig” for høy ledighet i 2010-men de syke/uføre bør/skal arbeide.Hvor i allverdens navn er LOGIKKEN??
Personlig bryr jeg meg “døyten” i hva som jabbes-hva feiler det deg da-hvorfor er du ikke i jobb? Har vært i yrkeslivet-fra jeg var 15,avbrekk mens jeg “skaffet Norge barn”-så deltid mens barna vokste opp.Tok vare på min gamle syke mor(sparte Staten for millioner).
Nå er jeg syk-og den politikken å få syke/uføre ut i arbeid er ene og alene -for å slippe øke pensjonene!!!
Ville nok "Være for galt at en minstepensjonist skulle ha -LEVELIGE forhold?
Nei,jeg skammer meg ikke,har gjordt mitt og gitt 100% i arbeidslivet-nå klarer jeg det ikke mer.
Så-alle som har gjordt sitt-la ikke dette gnålet røre dere i ryggen.
Nyt livet så godt det lar seg gjøre med små penger og medisiner-vi har vår rett.
Ja kanskje det er misunnelse men det kan ikke være på inntekten, til det er den for lav. Selv tjente jeg bra og ville helst ha fortsatt med det. Du vet jo at i Norge er misunnelsen større enn seksualdriften, så der er kanskje noe i det du sier likevel Anne Marie.
Jeg syntes det er utrolig av arbeidere å gå rundt å være misunnelig på mennesker som er tatt ut av arbeidslivet pga sjukdom. Da må arbeidslivet være en plass der arbeiderne føler seg presset fordi de ikke yter godt nok for arbeidsgiverne sine, at de tynes til å bli misunnelig på sjuke mennesker. Jeg kan ikke finne noen god grunn uansett hva folk tenker om dette. Vi har for mange sjuke,for mange på sykelønn, for mange på uføretrygd og for mange pensjonister. Er det ikke noen som vil velferden til livs?
Ja,men det “utrolige” hender faktisk. Har sjøl fått "bemerkninger " som flott-når jeg har sagt jeg er uførepensjonert.vet ikke hva som er så “flott” med det-men!
Spesielt “våre nye landsmenn” er flink å kommentere dette med ordet-flott!
Dette er ikke får å fyre under noen som helst “rasisme el lignende”-men den rene skjære sannheten!
Så om de mener det er “flott” at jeg har hadt kreft,2 små hjerneslag,har påvist(røntgen) slitasjegikt i hofter,hender og knær,i tillegg til en annen raumatisk lidelse og PERIDONTITT-hvor jeg var nær ved å klappe sammen og en hoft som skal skiftes når jeg ikke kan gå mer-ja det er jo mulig de synes DET er det FLOTTE?
jeg skulle gjerne om jeg hadde klart byttet min minstepensjon med hvem som helst som ville ta MINE plager.Er det noen???
Og jeg har ikke dårlig samvittighet for den pensjonen jeg mottar-ikke heller kan Jensemann true meg-det han kan det er å legge så lite som mulig på pensjonen-så en kan få fritt valg:Enten sulte el fryse ihjel!!!
Ja jeg følger deg der Stig, det er absolutt ingen ting å misunne. Ja jeg tror det er noen som vil velferden til livs.
Nei hva søren skulle de mene med så flott? Ja jeg kan forstå du spør deg om det Anne Marie. Kan det være fordi de syntes at det er bra du har fått den i kontrast til dem som ikke har noe? Men med alle de sykdommer som du har så skulle det jo bare mangle at du har fått innvilget uføretrygd. Jeg tror at det skal mye til av synbar elendighet før andre som ikke har det mener at du har behov for en uføretrygd. Når folk ikke kan se det på deg at du virkelig er syk, ja da er du ikke syk. Ja det er hva jeg tror.
Nå er det jo arbeidslederne som bruker dette for å kutte i sykelønn og ellers gi bonus til de som presser seg i jobb. LO er imot den svenske løsningen som også Stoltenberg ser på for tiden. Så det er ikke akkurat arbeiderne på gulvet som er den gruppen som hyler høyest, det virker litt feil for å si det sånn.
Jeg er helt på linje med deg der Stig, fullstendig. Men det er i alla fall min erfaring at en del av arbeidstokken ikke tror en er syk det var det jeg mente lengre oppe. Men ellers er det akkurat det du skriver som gjør at jeg tror det kommer til å bli et rottres på syke og uføre, det er ikke lystelig syntes jeg.
Nei det er rart dette med sykdom, psykisk sykdom kan ikke folk SE (aller minst vil de snakke om det) så da er man ikke syk, de kanskje mener at det er bare syting og bæs…
Beklager at jeg ikke har svart deg før beate. Ja personlig så tror jeg at siden det ikke kan sees at en er syk, ja så er en ikke syk heller.